Digeriñ al lañser pennañ

Kemmoù

Diverradenn ebet eus ar c'hemm
{{manglar kjelder}}
{| border=1 align=right cellpadding=4 cellspacing=0 width=250 style="margin: 0 0 1em 1em; background: #f9f9f9; border: 1px #aaaaaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 85%"
{{Fakta om USA}}
|colspan="2"|<center><big>'''''United States of America'''''</big><br />'''Stadoù-Unanet Amerika'''</center>
'''Dei amerikanske Sambandsstatane''' eller berre '''USA''' ([[engelsk]]: ''United States of America'' eller ''USA'') er ein føderal republikk (forbundsrepublikk) som ligg i [[Nord-Amerika]]. Som adjektiv blir gjerne forkortinga US bruka, til dømes i namnet US Army, [[Den amerikanske hæren]]. Landet er det tredje mest folkerike i verda og blir rekna som den einaste gjenverande [[supermakt]]a i dag.
|-
| style="background:#efefef;" align="left" colspan=2 |
{| border="0" cellpadding="2" cellspacing="0" style="padding-top: 0.5em;"
|-
| align="center" width="125px" | [[Restr:Flag of the United States.svg|125px|Banniel SUA]]
| align="center" width="110px" | [[Restr:Great Seal of the US.png|85px|Siell SUA]]
|-
| align="center" width="125px" | <small>'''[[Banniel Stadoù-Unanet Amerika|Banniel]]'''</small>
| align="center" width="110px" | <small>'''Siell'''<!-- '''Skod-ardamez''' --><!-- '''Ardamezioù''' --></small>
|-
| align="center" colspan=2 | [[Restr:LocationUSA.png|250px]]
|}
|-bgcolor=#efefef
| align="center" colspan=2 | [[Kan broadel]]'''
|-
| align="center" | ''The Star-Spangled Banner''<br /><small>"Ar banniel steredek"</small><br />
[[Restr:Star Spangled Banner instrumental.ogg]]
|-bgcolor=#efefef
| align="center" colspan=2 | '''Ger-stur broadel'''
|-
| align="center" | Ofisiel : ''"In God We Trust"''<br /><small>"E Doue e fiziomp"</small><br />Hengounel : ''"E Pluribus Unum"''<br /><small>"Diwar lies, unan"</small>
|-bgcolor=#efefef
| align="center" colspan=2 | '''[[Kêr-benn]]'''
|-
| align="center" | [[Washington D.C.]]<br />
<small>38° 53' 42" N — 77° 02' 12" W</small><br />
<hr>
'''Kêr vrasañ'''<br />
[[New York City]]<br />
<small>40° 39' 51" N — 73° 56' 19" W</small>
|-bgcolor=#efefef
| align="center" colspan="2" | '''Yezhoù ofisiel'''
|-
| align="center" | Hini ebet.<sup>(1)</sup><br />
<hr>
'''Yezh vroadel'''<br />
Saozneg ''(de facto)''<sup>(2)</sup>
|-bgcolor=#efefef
| align="center" colspan="2" | '''[[Gouarnamant]]'''<br />[[Republik]] kevreadel
|-
| • ''Prezidant :'' [[Barack Obama]] ([[Strollad Demokratel (Stadoù-Unanet)|D]])<br />
• ''Besprezidant :'' Joe Biden (D)<br />
• ''Penn ar Parlamant :'' John Boehner ([[Strollad Republikan (Stadoù-Unanet)|R]])<br />
• ''Maodiern ar Justis :'' John Roberts
|-bgcolor=#efefef
| align="center" colspan="2" | '''Korf-lezenniñ'''<br />[[Kongres ar Stadoù-Unanet]]
|-
| • ''Bodadenn uhelañ :'' [[Sened (SUA)|Sened]]<br />
• ''Bodadenn izelañ :'' [[Kambr an Dilennidi (SUA)|Kambr an Dilennidi]]
|-bgcolor=#efefef
| align="center" colspan="2" | '''Dizalc'hiezh'''<br />
diouzh ar [[Rouantelezh-Unanet]]
|-
| • ''Disklêriet :'' 4 a viz Gouere [[1776]]<br />
• ''Anzavet :'' 3 a viz Gwengolo [[1783]]<br />
• ''Bonreizh e pleustr :'' 21 a viz Even [[1788]]
|-bgcolor=#efefef
| align="center" colspan="2" | '''Gorread'''
|-
| • Hollek : 9 826 676 km² (3<sup>de</sup> er bed<sup>(3)</sup>)<br />
• Dour (%) : 6,76
|-bgcolor=#efefef
| align="center" colspan="2" | '''Poblañs'''
|-
| • [[2012]] (brasjedet) : 314 785 000 (3<sup>de</sup> er bed)<br />
• Stankter : 33,7 /km²
|-bgcolor=#efefef
| align="center" colspan="2" | '''Armerzh''' ([[2011]], brasjedet)
|-
| • [[Moneiz]] : [[dollar SUA]] (US$)<br />
• [[Kenderc'h broadel kriz|KBK]] ([[Kevatalder ar barr prenañ|KBP]]) : US$ 1 508 miliard (2<sup>vet</sup>)<br />
• KBK - Feur kreskiñ gwirion : 1,8 % (157<sup>vet</sup> er bed)<br />
• KBK dre zen : US$ 48 300 (11<sup>vet</sup> er bed)
|-bgcolor=#efefef
| align="center" colspan="2" | '''Eur'''
|-
| • Gwerzhid-eur : [[UTC]] -5 da -10<br />
• Hañv : [[UTC]] -4 da -10
|-
|-bgcolor=#efefef
| align="center" colspan="2" | '''[[Pellgehenterezh]]'''
|-
| • [[Kod ISO 3166]] : US<br />
• [[Pellgomz]] : +1<br />
• [[Internet]] : .us .gov .mil .edu
|-
|<small>Andon : [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/us.html ''CIA - The World Factbook''] {{en}} 18/11/2012</small>
|-
| align="center" colspan="2" | Kartenn
|-
|[[Restr:Map of USA DC.svg|Map of USA DC|250px]]
|-
| align="left" colspan="2" |
<small>'''1.''' Ar saozneg eo yezh ofisiel 28 Stad da nebeutañ, hervez ar ster a roer d'ar ger "ofisiel". Saozneg ha [[Hawaiieg]] zo ofisiel e Stad [[Hawaii]].<br />
'''2.''' Ar saozneg eo ''de facto'' yezh gouarnamant SUA hag ar yezh nemeti a vez komzet er gêr gant 80% eus an Amerikaned koshoc'h eget 5 bloaz. Ar [[spagnoleg]] eo an eil yezh komzet ar muiañ.<br />
'''3.''' Goude [[Rusia]] ha [[Kanada]]. Gorread jedet diwar ar 50 Stad + [[Washington D.C.|District of Columbia]], hep an tiriegezhioù diavaez.</small>
|}
 
== Historie ==
Ur vro etre ar [[Meurvor Atlantel]] hag ar [[Meurvor Habask]] en [[Amerika an Norzh]] eo '''Stadoù-Unanet Amerika''' ([[saozneg]]: ''United States of America'') ([[teskanv]]: '''SUA''', [[saozneg]]: ''USA''), stumm berr: '''(ar) Stadoù-Unanet''' (''(the) United States''). Aliezik e vez graet ''[[Amerika]]'' pe ''Bro-Amerika'' ivez dre verrdro, ha gant an teskanv amerikanek USA. Abaoe deroù an {{XXvet kantved}} eo ar Stadoù-Unanet ar [[riez]] c'halloudusañ er bed.<br />
=== Frå starten til sjølvstendekrigen ===
Un ezel diazezer eus [[Aozadur ar Broadoù Unanet]] (ABU) eo hag emañ ar sez anezhañ e [[New York City|New York]]. Un ezel padus eus Kuzul Surentez ABU eo.<br /> Broudet en deus ar gouarnamant amerikan ar broioù a fell dezho lakaat un harz d'an [[Unaniezh Soviedel]] da sinañ e 1945 [[Aozadur Feur-emglev Norzh-Atlantel|Aozadur Feur-emglev Norzhatlantel]].
USA oppstod som stat da 12 små britiske koloniar på den nordamerikanske austkysten sør for [[Canada]] gjorde opprør mot det [[Storbritannia|britiske]] styret, erklærte seg sjølvstendige og oppretta ein [[føderal]] stat med 13 [[delstat]]ar. Sjølvstendeerklæringa blei vedteken den [[4. juli]] [[1776]], og er berømt for innleiinga «alle menneske er fødde likeverdige», som leia vidare til grunngjevinga for opprøret: At det engelske monarkiet var blitt despotisk, og hadde mist retten til å styra over dei amerikanske koloniane. Likeverdsprinsippet og retten til ein stat som er til for å beskytte rettane til innbyggjarane var viktige amerikanske prinsipp som inspirerte resten av verda. [[Thomas Jefferson]] vert rekna som «far» til sjølvstendeerklæringa, som han forfatta saman med [[Benjamin Franklin]].
 
I ettertid vart ikkje alle prinsippa i sjølvstendeerklæringa etterlevde i like stor grad, ettersom USA i åra som følgde heldt fram med å forfølgja [[indianarar]]. Det var ikkje forbode å halde [[slave|slavar]] og kvinner hadde ikkje [[røysterett]].
Roet eo bet an anv Amerika diwar hini an [[ergerzhour]] [[Italia|italian]], [[Amerigo Vespucci]].
 
Sjølvstendeeklæringa vart følgd av ein sju år lang væpna konflikt mellom den [[revolusjon]]ære amerikanske hæren og britiske styrkar. Dette var Sjølvstendekrigen, eller [[Den amerikanske revolusjonen]]. Begge nemningane blir brukte.
Ur rann hag un [[trevadenn|drevadenn]] eus ar [[Rouantelezh-Unanet]] e oa a-raok ma voe graet an [[Brezel dieubidigezh ar Stadoù Unanet|Dispac'h amerikan]] a-enep d'ar Saozon. Ur republik kevreadel gant 50 stad eo ar vro bremañ.
 
I [[1783]] godkjende Storbritannia den nye staten [[Det amerikanske flagget|Flagget til USA]] fekk 13 striper og 13 stjerner, etter talet på delstatar (no: 50 statar, 50 stjerner). Fargane var [[raud]]t, [[kvitt]] og [[blått]] som i [[det britiske flagget]]. Dei fleste av dei 3-4 millionar kvite innbyggjarane i landet kom jo frå Storbritannia.
[[Saozneg]] ha [[spagnoleg]] eo ar yezhoù komzet ar muiañ, met ouzhpenn yezhoù an Amerindianed e vez komzet meur a yezh all gant familhoù an embroidi en o zouez ar [[brezhoneg]] (war-dro 20 000 yezher hervez un enklask e dibenn an {{XXvet}} kantved).
 
I 1788 vart den føderale grunnlova vedteken. Året etter vart [[George Washington]] vald til USAs fyrste president. I 1800 vann [[Thomas Jefferson]] presidentvalet mot sitjande president [[John Adams]]. Dette var fyrste gong i historia at makta over ein stat vart flytta frå eit parti til eit anna gjennom eit demokratisk val. Jefferson var demokratisk republikanar medan Adams var federalist.
 
=== DouaroniezhFritt land ===
I løpet av [[1800-talet]] ekspanderte USA veldig, både i areal og folketal. [[Indianar]]ane vart drepne eller fortrengde, store område vart tekne frå Mexico, og millionar av innvandrarar i hovudsak frå [[Europa]] folkesette landet og fylte dei nye storbyane i nord, der [[industri]]en voks fram. Den største territorielle ekspansjonen kom likevel gjennom ''[[the Louisiana Purchase]]'', der USA kjøpte dei franske koloniane i Nord-Amerika for 60 millionar franc. Dette området var på 2,14 millionar kvadratkilometer og kjøpet skjedde i 1803. The Louisiana Purchase tilsvarer 22,3 prosent av dagens USA.
Trede brasañ bro ar bed eo ar Stadoù-Unanet war-lerc’h [[Rusia]] ha [[Kanada]] hag a-raok [[Republik Poblek Sina]]. An tiriad amerikan, en em led war 7 % eus douaroù divoret ar blanedenn, zo ken bras ha kevandir Europa. Gorread ar Stadoù-Unanet zo 17 gwech kement ha hini Frañs ar c’hevandir. Brasoc’h eget Frañs eo stad [[Alaska]] pe hini [[Texas]]. Ar bloc’had 48 stad, da lavaret eo an holl stadoù war-bouez [[Alaska]] ha [[Hawaii]], a vez anvet « ''Mainland'' » a-wechoù, zo dezhañ ur stumm hag a denn d'ur pempkorneg, hag en em led war 4 gwerzhid-eur. 4 500 km hed zo etre ar Meurvor Atlantel (reter) hag ar Meurvor Habask (kornôg) <ref> J.-Y. Cleach [...], “La puissance américaine” p.104 </ref>. 2 500 km, a-hend-all, zo etre harzoù Kanada hag harzoù Mec’hiko. Ar stêr [[Missouri (stêr)|Missouri]] hag ar stêr [[Mississippi (stêr)|Mississippi]] a zo 6 000 km a hed ganto o-div ha redek a reont dre greiz ar ''mainland''. Ken hir int o-div hag ar stêr [[Amazon]] a zo o redek e [[Suamerika]].
 
I 1830 vedtok Kongressen ''[[Indian Removal Act]]'' etter framlegg frå president [[Andrew Jackson]]. Denne lova gjekk ut på at alle indianarar aust for Mississippielva skulle tvangsflyttast vestover. Jackson argumenterte med sikkerheitspolitiske omsyn for dette tiltaket. Lova fekk sterk støtte frå kongressmedlemmar frå sørstatane, som såg dette som ein moglegheit for å legge nye landområde i vest under USA sin kontroll. Senator [[Theodore Frelinghuysen]] og kongressmedlem [[David Crockett]] var saman med fleire religiøse grupper, mellom anna [[Jehovas Vitner]], sterke motstandarar av lova.
=== Harzoù gant broioù all ===
12 034 km harzoù
<ref name = cia>source : [https://cia.gov/cia//publications/factbook/geos/us.html CIA - The World Factbook]</ref>:
* 8 893 km gant [[Kanada]] (en o mesk 2 477 km gant [[Alaska]])
* 3 141 km gant [[Mec’hiko]]
 
Indianarane valde å forfølgje lova rettsleg, og vann fram i den føderale høgsterett, men trass i det valde likevell dei aller fleste indianarane å flytte, fordi det var urå for dei å leve i fred i aust.
=== Douaroniezh fizik===
[[Restr:Mesquite Sand Dunes in Death Valley.jpg|thumb|right| '''[[Death Valley]]''' (Traoñienn ar Marv) al lec’h izelañ ha tommañ eus ar Stadoù-Unanet]]
 
=== Borgarkrigen ===
* Un nebeud lec'hioù dibar:
[[Fil:New Orleans h76369k.jpg|mini|260px|Litografi av eit slag på [[Mississippi]] i 1862.]]
** '''Ar beg uhelañ''' : [[Menez McKinley]] en Alaska (6 194 metr)
** '''Al lec’h izelañ''' : [[Badwater]] e [[Traoñienn ar Marv]] e Kalifornia (- 86 metr)
** '''Ar stêr bennañ''' : ar [[Missouri (stêr)|Missouri]]-[[Mississippi (stêr)|Mississippi]] zo ouzhpenn 6 000 km hed dezhi.
** '''Gorread''' : 9 826 676 km² (en trede plas war-lerc'h Rusia ha Kanada)
** '''Aod''': 19 924 km
** '''An uhelderioù pellañ''': - 86 m > + 6 194 m
 
Motsetninga mellom det industrialiserande nord og det [[plantasje]]baserte [[jordbruk]]et i sør auka stadig. Det gjaldt særleg spørsmålet om [[toll]] og slaveri. Nord ville ha [[vernetoll]] mot britisk industri, eksportjordbruket i sør ville ha [[frihandel]] og billige britiske industrivarer.
==== Torosennadur ====
 
Sørstatane vart dominerte av det Demokratiske partiet. Dei meinte at spørsmålet om slaveri skulle avgjerast av kvar einskild stat. Det Republikanske partiet vart skipa i 1854 og vart raskt dominerande i nord. Det ville ha eit forbod mot slaveri i den føderale grunnlova. Ved presidentvalet i 1860 vann Republikanarane for fyrste gong, og [[Abraham Lincoln]] vart president. I månadane etter presidentvalet vart det klarare og klarare at det gjekk mot borgarkrig. Ein månad før Lincoln vart innsett som president braut 11 sørstatar ut og danna ''[[Amerikas Konfødererte Statar]]'', eller rett og slett ''Konføderasjonen''. Dette hadde dei rett til etter [[Grunnlov]]a, som sa at det var ein friviljug [[union]], sa dei. President Lincoln godtok det ikkje, og ein månad etter at han vart innsett som president braut [[den amerikanske borgarkrigen]] ut då styrkar frå Konføderasjonen gjekk til åtak på Fort Sumter i delstaten [[South Carolina]].
[[Restr: Snakeriver.jpg|thumb|right|[[Snake River]] ha [[Grand Teton]], [[Wyoming]]]]
Liesseurt eo torosennadur ar Stadoù-Unanet:
 
I 1863 signerte Abraham Lincoln ''[[Frigjeringserklæringa]]''. Den erklæringa frigjorde slavane i dei områda som nordstatane, eller ''Unionen'', erobra frå Konføderasjonen. I november same året heldt han si kjende ''[[Gettysburg Address]]''. Dette var ein tale han heldt på slagmarka der slaget ved Gettysburg hadde stått i juli same år. Ved presidentvalet i 1864 gjekk republikanarane saman med den delen av det Demokratiske partiet som støtta borgarkrigen saman i ''Unionspartiet''. Unionspartiet vann valet og krigen fekk halde fram. Dette var det einaste valet Unionspartiet stilte i. Demokraten [[Andrew Johnson]] vart vald til visepresident.
Torosennadur ar Stadoù-Unanet zo er reter hag en em led a norzh da su dreist-holl.
 
Den 14. april 1865 vart [[Abraham Lincoln]] skoten under ei teaterframsyning i [[Washington, D.C.]] av sørstatssympatisøren [[John Wilkes Booth]]. På dette tidspunktet var utfallet av krigen allereie avgjort, og Lincoln vart ein martyr for frigjeringskampen for slavane. I desember same år vart òg eit forbod mot slaveri lagt til den føderale grunnlova.
Er C'hornôg emañ ar [[Menezioù Roc'hellek]] (''Rocky Mountains''), al [[Lammoù-dour]] hag ar [[Sierra Nevada]], 4 500 metr well-wazh a uhelder dezho. En o zouez emañ plateizioù ha diazadoù [[Colorado]].
 
Den amerikanske borgarkrigen gjaldt mange ting. I botnen låg dei økonomiske motsetnadene mellom nord og sør og det moralske aspektet ved slaveri. Desse motsetnadene vart forsterka av at økonomien i dei sørlege statane var baserte på slaveri medan motstanden mot dette var sterk i nordstatane.
Plaenennoù ha plateizioù bras-ec’hon kreiz ar Stadoù-Unanet zo hollad ar stêrioù [[Mississippi (stêr)|Mississippi]] ha [[Missouri (stêr)|Missouri]] o redek enno. Eus an dibab eo an douaroù enno ivez.
Er reter ez eus menezioù kozh, an [[Appalachoù]] (''Appalaches'') o anv, dezho 2 300 metr a uhelder. Plaenennoù strizh zo e-touez ar menezioù-se hag ar Meurvor Atlantel.
 
=== Gjenoppbygging og industrialisering ===
==== Menezioù-tan ====
Borgarkrigen var USA si største krise nokon gong, og den mest blodige krigen dei har vore med i, med minst 600.000 døde. Etter at sørstatane var blitt haldne tilbake i unionen med vald, heldt USA sin ekspansjon fram vestover og frå vestkysten og innover, til dei siste frie indianarane var drepne eller plasserte i småe «reservat».
 
Etter at konføderasjonen hadde lidd nederlag i borgarkrigen vart [[Ku Klux Klan]] danna. Dette var ein organisasjon som terroriserte firgjorde slavar i sør. [[Andrew Johnson]], som vart president etter drapet på [[Abraham Lincoln]] makta ikkje å hamle opp med klanen og vart slått i presidentvalet i 1868 av borgarkrigshelten [[Ulysses Grant]]. Grant sat føderale styrkar inn mot [[Ku Klux Klan]] og klarte å marginalisere dei.
[[Restr:MtHood TrilliumLake.jpg|thumb|Menez Hood, Oregon]]
 
Den industrielle revolusjonen gjekk på høggir siste halvdel av 1800-talet. Dette førte til urbanisering, økonomisk vekst og teknologiske framsteg. Perioden var og prega av tilnærma fråvær av offentlege reguleringar av næringslivet og industrien. Som følgje av dette klarte industriallistar som [[John D. Rockefeller]] og [[Andrew Carnegie]] å bygge formuene sine. Desse vert i dag rekna for å vere dei to personane i verdshistoria som har hatt størst, dokumenterbare, formuar. Rockefeller tente mesteparten av si formue på olje gjennom oljeselskapet [[Standard Oil]]. Olje vart i denne perioden ei viktig energikjelde for ein hurtig veksande økonomi. Carnegie tente mesteparten av si formue på stålindustrien gjennom Carnegie Steel, som seinare vart fusjonert med [[US Steel]].
An darn vrasañ eus ar menezioù-tan bev zo er c’hornôg, en Alaska hag en enezeg Hawaii :
* [[Menez Rainier]] (4 392 m), Washington
* [[Menez Shasta]] (4 322 m), Kalifornia
* [[Mauna Loa]] (4 171 m), Hawaii
* [[Menez Adams]] (3 743 m), Washington
* [[Menez Hood]] (3 429 m), Oregon
* [[Glacier Peak]] (3 213 m), Washington
* [[Menez Redoubt]] (3 108 m), Alaska
* [[Menez Saint Helens]] (2 549 m), Washington
 
=== Supermakt, fyrste verdskrigen og depresjonen ===
==== Hinoù ====
Rundt hundreårsskiftet ekspanderte USA vidare, ved å skaffe seg kontroll over tidlegare spanske koloniar som [[Cuba]] og [[Filippinane]]. Heile [[Latin-Amerika]] blei sett på som USA sitt «[[interesseområde]]», og USA har sidan gjort ei mengd militære [[intervensjon]]ar og andre meir indirekte innblandingar i Latin-Amerika. Masseinnvandringa til landet heldt fram til [[første verdskrigen]] tok til, men etter den blei det innført strenge kvotar for å hindre vidare innvandring av uønskte folkegrupper som [[jødar]] og [[italienarar]]. Heile tida sidan starten var den [[økonomi]]sk, kulturelt og politisk dominerande gruppa i USA dei såkalla [[WASP]]ane, White Anglo-Saxon Protestants, altså [[protestantisme|protestantar]] med britisk opphav. Alle US-amerikanske [[president]]ar til dato har vore menn med slikt opphav, unnateke [[John F. Kennedy]], som var av irsk-katolsk opphav.
An holl zoareoù hinoù a ren war ar Stadoù-Unanet, eus ar yenañ ([[hinad pennahelel]] en Alaska) d'an tommañ ([[Traoñienn ar Marv]]), eus ar glepañ (Gwalarn, ([[Washington (Stad)|Stad Washington]]) d’ar sec’hañ (hinad krin ha gouelec’hioù er Mervent). Gant an hinoù hag an torosennadurioù a bep seurt zo bet er Stadoù-Unanet ez eus bet stummet maezioù ha rannvroioù liesseurt enno.
 
[[Første verdskrigen]] førte til auka makt for USA. Landet var berre med siste året, og kom ut av krigen som [[kreditor]]-nasjon.
==== Stêrioù ====
Alle skulda dei pengar, både dei allierte og etter krigen også dei slegne. Verda sitt finansielle sentrum skifta frå [[London]] sitt indre «City» til [[New York City|New York]]. 1920-talet var ei tid med god økonomisk utvikling i USA, men dette tok ei brå vending i 1929. Eit krakk på New York-børsen førte til at både privatpersonar og finansinstitusjonar tapte store pengar. Ein reknar med at om lag 1/3 av pengemengda i USA sin økonomi forsvann i starten av depresjonen.
 
Som følgje av kapitaltørka trekte finansinstitusjonar i USA attende låna dei hadde gjeve til europeiske land i gjenoppbyggingsfasen etter 1. verdskrigen. Dette førte til at kapitaltørka spreidde seg til Europa, og ein verdsomspennande depresjon var eit faktum. Eit av landa som vart hardt råka var Tyskland. Depresjonen var ei ulukke for middelklassa som etter børskrakket støtta opp om [[nazismen]] og [[Adolf Hitler]].
[[Restr:Grand_Canyon_from_Moran_Point.jpeg|thumb|right| [[Grand Canyon]]]]
 
USA sjølv var og hardt råka av den økonomiske krisa. I tillegg til den økonomiske krisa og arbeidsløysa kom ei [[økologi]]sk krise: Mange [[bønder]] vart råka av «The Dust Bowl», da matjorda bles vekk etter altfor hard utnytting. Støvstormar var eit vanleg syn på landsbygda i USA under depresjonen.
* Missouri-Mississippi : 6 270 km
* [[Missouri (stêr)|Missouri]] : 4 370 km
* [[Mississippi (stêr)|Mississippi]] : 3 778 km
* [[Rio Grande (Norzhamerika)|Rio Grande]] : 3 060 km
* [[Arkansas (stêr)|Arkansas]] : 2 348 km
* [[Colorado (stêr)|Colorado]] : 2 317 km
* [[Ohio (rstêr)|Ohio]] : 2 102 km
* [[Columbia (stêr)|Columbia]] : 2 044 km
* [[Snake River]] : 1 670 km
* [[Tennessee (stêr)|Tennessee]] : 1 049 km
 
Sitjande president [[Herbert Hoover]] ([[Det republikanske partiet i USA|R]]) tapte presidentvalet i 1932 for [[Det demokratiske partiet i USA|demokraten]] [[Franklin Delano Roosevelt]]. Roosevelt lanserte eit program mot depresjonen som han kalla for ''[[New Deal]]''. Dette var eit todelt program der den eine delen gjekk ut på å få hjula i økonomien i gang igjen. Den andre delen gjekk ut på å yte støtte til folk som mista livsgrunnlaget på grunn av depresjonen.
==== Lennoù ====
[[Restr:Great Lakes from space.jpg|thumb|right|Skeudenn dre loarell eus al Lennoù Bras]]
 
[[New Deal]] var inspirert av den britiske økonomen [[John Meynard Keynes]] sine teoriar om ein [[blandingsøkonomi]]. Verkemidla for å få fart på økonomien igjen gjekk ut på at staten skulle ta ein langt meir aktiv del i økonomien enn tidlegare. Ein sentral del av [[New Deal]] var ''[[Work Progress Administration]]''. Det var eit program som vart sett i gong for å investere i vegar, demningar og offentlege bygg, der arbeidsledige fekk jobbe deltid mot det som vart rekna for å vere normal timeløn i området. Det blei også sett i gang landbruksreformer, som m.a. gjekk ut på å betale bønder for å redusere arealet dei dreiv på for å få opp prisane på landbruksvarer slik at lønnsemda i landbruket skulle auke.
Gorread hollek al [[Lennoù Meur Amerika|Lennoù Bras]] zo war-dro 250 000 km², bezet an hanter eus gorread Frañs ar c’hevandir.
* Roll al Lennoù meur, eus an hini vrasañ d'an hini vihanañ :
** [[Lenn Superior]]
** [[Lenn Huron]]
** [[Lenn Michigan]]
** [[Lenn Erie]]
** [[Lenn Ontario]]
 
I tillegg vart ''[[Social Security]]'' skipa som var ei ordning som skulle gje økonomiske ytingar til alderspensjonistar og arbeidslause.
[[Restr:Lake Powell Above Wahweap Marina.jpg|thumb|Lenn Powell, Utah]]
 
Roosevelt sine støttespelarar fekk namnet [[New Deal-koallisjonen]]. Den bestod i hovudsak av politikarar frå [[Det demokratiske partiet i USA|Demokratane]], fagforeiningsfolk, bønder, intellektuelle og etniske og religiøse minoritetar. Denne koalisjonen hadde makta i USA fram til [[Richard Nixon]] blei vald til president i 1968.
* Al lennoù pennañ all zo :
** [[Lenn Pontchartrain]]
** [[Lenn Sall Vras]]
** [[Lenn Champlain]]
** [[Lenn Mead]]
** [[Lenn Powell]]
** [[Utah Lake|Lenn Utah]]
** [[Lenn Tahoe]]
 
Den [[7. desember]] [[1941]] blei den amerikanske flåtebasen på [[Hawaii]] angripen av [[japan]]ske bombefly, og USA kom med i [[den andre verdskrigen]].
=== Douaroniezh denel ===
[[Restr:Intrastate Interstate Highways.png|thumb|Gourhentoù pennañ ar Stadoù-Unanet]]
 
=== DasparzhFrå anandre annezidiverdskrigen til no ===
[[Fil:Amerikansk ambassade oslo 1.jpg|mini|Den amerikanske ambassaden i [[Oslo]], [[Noreg]]. Grunna terrorfrykt har det i seinare år vore gjort omfattande sikringsarbeid.]]
USA bar hovudbøra i andre verdskrigen sin [[asia]]tiske del, i kampen mot den japanske [[imperialisme]]n. I Europa var krigen mot [[Hitler]]-[[Tyskland]] langt på veg avgjord av [[Sovjetunionen]] da nordamerikanske, britiske og andre allierte styrkar landa i [[Normandie]] sommaren [[1944]]. Men USA si økonomiske og militære makt medverka til at det sovjetiske maktområdet ikkje breidde seg enda lenger vestover i Europa etter krigen.
 
Men samtidig som USA i hovudsak støtta [[demokrati]]et i [[Vest-Europa]], heldt dei fram med å støtte undertrykkjande og korrupte regime i andre verdsdelar, og mange av USA sine delstatar hadde eit valdeleg og diskriminerande åtskiljingssystem ([[segregation]], [[apartheid]]) som i praksis stel grunnleggjande [[menneskerettar]] frå [[afroamerikanar]]ane. Under [[den kalde krigen]] blei òg den politiske [[fridom]]men i landet innskrenka, gjennom ein hysterisk kampanje mot alt [[venstresida|venstreorientert]], som blei kalla «kommunistisk». Særleg [[1950-åra]] var prega av slik «[[mccarthyisme]]», etter senator Joseph McCarthy som leidde denne [[heksejakt]]a.
An Amerikaned zo o chom dreist-holl war an aodoù ha tro-dro d’al Lennoù Bras. Eus ar c’hantved hedredenn, eus tu ar c'hornôg, betek ar Meurvor Habasak hag en Alaska n'eo ket bras-tre an niver a annezidi, war-bouez en ur gêr zistro bennak hag ivez e Kalifornia. Kalifornia zo ar Stad amerikan ma'z eus an niver brasañ a dud o chom enno ha kenderc'hel a ra ar Stad-se da zesachañ an dud eus diabarzh pe eus diavaez ar Stadoù-Unanet.
 
Afroamerikanarane måtte føre ein langvarig og hard kamp for å få slutt på den opne diskrimineringa i landet. Ein av dei fremste leiarane deira var [[Martin Luther King jr]]. Ikkje før midt på [[1960-talet]] hadde nye føderale lover sørgd for at diskriminering og formell åtskiljing blei ulovleg. Men [[fattigdom]]sproblemet er framleis stort blant afroamerikanarane, relativt mykje større enn for den kvite befolkninga, og fleire tilfelle av [[rasisme|rasistisk]] politivald er blitt avslørt dei seinare åra.
==== Kêrioù ha niver an dud enno ====
 
Etter den kalde krigen er USA den einaste militære [[supermakt]]a i verda. Men økonomisk er bildet meir tvitydig, for landet har konstant store underskot på [[handelsbalanse]]n og [[statsbudsjett]]et, og dei sosiale skilnadene mellom fattige og rike blir stadig større. Store grupper lønnstakarar har hatt [[reallønn]]snedgang dei siste åra, og ein ny kategori fattige i USA har fått namnet «working poor». USA sin status som supermakt kjem også under press frå utvidinga av EU; økonomisk framdrift i slike land som Russland, Kina og India; og tap av politisk prestisje etter negative reaksjonar til USA sin utanrikspolitikk dei siste åra.
En tu all d’an tri c’hard eus an dud zo o chom e kêr er Stadoù-Unanet. [[megalopolenn]] [[BosWash]] zo e biz ar vro.
* Roll an tolpad-kêrioù pennañ eus ar Stadoù-Unanet, o stad kevreat hag an niver a dud zo o chom enno <ref>source : [http://www.populationdata.net/palmaresvilles.php populationdata.net]</ref> :
[[Restr:Hollywood boulevard from kodak theatre.jpg|thumb|180 px|right|Los Angeles, Kalifornia]]
[[Restr:DowntownChicagoILatNight.jpg|thumb|Chicago, Illinois]]
[[Restr:San Francisco DSC09797.JPG|thumb|San Francisco, Kalifornia]]
# [[New York]] (New York) : 24 112 176
# [[Los Angeles]] (Kalifornia) : 18 313 809
# [[Chicago]] (Illinois) : 11 318 384
# [[Washington DC|Washington]] (DC) - [[Baltimore]] (Maryland) : 8 026 607
# [[San Francisco (Kalifornia)|San Francisco]] (Kalifornia) : 7 159 693
# [[Philadelphia]] (Pennsylvania) : 5 951 797
# [[Dallas (Texas)|Dallas]] - [[Fort Worth (Texas)|Fort Worth]] (Texas) : 5 931 956
# [[Detroit]] (Michigan) : 5 905 754
# [[Miami (Florida)|Miami]] (Florida) : 5 726 495
# [[Houston (Texas)|Houston]] (Texas) : 5 280 752
# [[Atlanta]] (Georgia) : 5 034 362
# [[Boston]] (Massachusetts) : 4 411 000
 
== Istor berr SUAGeografi ==
 
=== Klima ===
An Indianed e oa bet an dud kentañ o chom er Stadoù-Unanet. Tri meuriad indian a oa ha meur a gant yezh ha sevenadurioù disheñvel o doa. N’ouzer ket kalz a draoù diwar o fenn, dreist-holl evit a sell ar pobloù kantreat.
{{detaljar|Klima i USA}}
Er {{XVIvet}} kantved hag er {{XVIIvet}} kantved e voe an Indianed o taremprediñ Europiz evit ar gwechoù kentañ. Diazezañ a reas dreist-holl ar Spagnoled er su, ar Saozon er reter hag ar Frañsizien en norzh hag en draoñienn ar Mississippi ha da-heul e voe enebet meur a sevenadur an eil ouzh egile.
USA er eit svært stort land med mange forskjellige geografiske landskap, og landet inneheld derfor nesten alle [[klima]] ein har i verda. Klimaet er [[temperert klima|temperert]] dei fleste stader, [[tropisk klima|tropisk]] på [[Hawaii]] og sørlege delar av [[Florida]], [[arktisk klima|arktisk]] i [[Alaska]], [[steppeklima|halvørken]] på [[Great Plains]], [[ørken]] i sørvest, [[middelhavsklima]] i kystområda av [[California]] og [[tørt klima|tørt]] i [[Great Basin]].
 
Klimaet i USA er kjenneteikna med nokre av dei mest ekstreme vêrfenomena ein har på jorda, som [[tropisk syklon|tropiske orkanar]], [[tornado]]ar, [[snøstorm]]ar, store temperaturskilnadar, og enorme nedbørsmengder. Landet har ein minimums- og maksimumstemperatur som varierer frå -62&nbsp;°C til 57&nbsp;°C, og stader har fått 1000 mm på mindre enn ein dag, medan andre område har fått 25 meter snø på berre ein vinter.
E [[1607]] e tiazezas ar Saozon o c’hêriadenn gentañ, [[Jamestown]] hec’h anv. Da c’houde en em stalias trevadennoù niverus a-hed an aod er reter. En o zouez e oa [[Plymouth (Massachusetts)|Plymouth]], [[Boston]], [[Salem]], [[Williamburg]]. D'ar mare-se e voe krog da harluañ ha da werzhañ tud du eus Afrika da sklaved. Gant ar morianeta e voe diorroet ar plantadegoù kotoñs er su dreist-holl ha diorroet e voe an danframmoù.
 
Dei 48 samanhengande statane ligg alle innafor den [[temperert klima|tempererte sona]], så ein kan vente seg både behaglege temperaturar og stundom svært kalde eller varme forhold så godt som alle stader. [[Miami]] Beach har hatt snøfall (januar 1977), medan temperaturen har vorte så høg som 49&nbsp;°C i [[North Dakota]], som ligg på same breiddegrad som [[Frankrike]]. [[Mexicogolfen]] sender opp mykje fukt over dei austlege områda av landet, slik at [[Minneapolis]] kan vere like fuktig som [[New Orleans]] midtsommars. Forholda er tørrare og friskare i [[Rocky Mountains]], og vêret i [[California]] er ei verd i seg sjølv. I dei indre områda her finn ein både den steikande varme [[Death Valley]], eit av dei varmaste områda på jorda, og dei [[snø]]kledde fjella [[Sierra Nevada i Amerika|Sierra Nevada]].
C’hwennet e voe an Indianed gant ar c’hleñvedoù-red (brec’h, ruzell) a oa bet degaset gant an difraosterien. Miliadoù a Indianed all a voe lazhet en ur vrezeliañ gant Europiz ivez. E-pad ar brezel brasañ ez aloubas ar Vreizhveuridi tiriadoù ar C’hallaoued hag e-se e oant deuet a-benn da zaougementiñ gorread an douaroù a oa dalc'het ganto betek ar mare-se.
 
=== Delstatar ===
[[Restr:Declaration independence.jpg|thumb|right|Diskleriadur Dizalc'hidigezh ar Stadoù-Unanet]]
: ''Sjå òg [[Delstatar i USA]]''
 
[[Fil:Map of USA showing state names.png|500px]]
Trizek trevadenn vreizhveuriat a c’hounezas o dizalc’hiezh diouzh Breizh-Veur d'ar [[4 Gouere|4 a viz Gouere]] [[1776]]. Degemeret e voe ganto [[Bonreizh Stadoù-Unanet Amerika]] e [[1787]]. Ar vonreizh kentañ bet degemeret e broioù ar c'hornôg. Diazezet eo bet an identelezh amerikan gant an daou skrid-se.
USA består av 50 [[delstat]]ar:
 
{| border="0"
Disklêriet e voe ar [[Brezel diabarzh Stadoù-Unanet Amerika|Brezel Diabarzh]] e [[1861]] abalamour d'ar sklavelezh ha da blegoù fall an armerzh er Stadoù-Unanet. Ne viras ket ouzh a vro avat da vont war-raok. Evit gwir e oa bet miliadoù a dud o vont d'ober o annez ahont a-hed an {{XIXvet}} kantved. D'ar mare-se eo ivez e voe diorroet ar greantelerezh er vro hag e voe aloubet ar c’hornôg pa voe diorret an hentoù-houarn ahont.
| valign=top |
* [[Alabama]]
* [[Alaska]]
* [[Arizona]]
* [[Arkansas]]
* [[California]]
* [[Colorado]]
* [[Connecticut]]
* [[Delaware]]
* [[Florida]]
* [[staten Georgia|Georgia]]
* [[Hawaii]]
* [[Idaho]]
* [[Illinois]]
| valign=top |
* [[Indiana]]
* [[Iowa]]
* [[Kansas]]
* [[Kentucky]]
* [[Louisiana]]
* [[Maine]]
* [[Maryland]]
* [[Massachusetts]]
* [[Michigan]]
* [[Minnesota]]
* [[Mississippi]]
* [[Missouri]]
* [[Montana]]
| valign=top |
* [[Nebraska]]
* [[Nevada]]
* [[New Hampshire]]
* [[New Jersey]]
* [[New Mexico]]
* [[staten New York|New York]]
* [[Nord-Carolina]]
* [[Nord-Dakota]]
* [[Ohio]]
* [[Oklahoma]]
* [[Oregon]]
* [[Pennsylvania]]
* [[Rhode Island]]
| valign=top |
* [[Sør-Carolina]]
* [[Sør-Dakota]]
* [[Tennessee]]
* [[Texas]]
* [[Utah]]
* [[Vermont]]
* [[Virginia]]
* [[Washington]]
* [[Vest-Virginia]]
* [[Wisconsin]]
* [[Wyoming]]
|}
 
Forbundsdistrikt & hovudstad: [[Washington, DC]]
En {{XXvet}} kantved eo deuet ar Stadoù-Unanet da vezañ galloudusañ bro ar bed a-fet armerzh, sevenadur ha politikerezh (dresit-holl war-lerc'h an [[Eil Brezel Bed]]), daoust m'o doa renerien ar vro c'hwitet war o zaol da vare ar [[brezel]] er [[Vietnam|Viêt-nam]]. Gwall skoet e voe an Amerikaned gant se. Abaoe m'eo peurechu ar [[brezel yen]] hag abaoe ma n'eus ket mui eus an [[URSS]] (Unaniezh ar Republikoù Sokialour ha Soviedel) eo ar Stadoù-Unanet ar vro dreistgalloudekañ nemeti er bed, evit a sell ar gallout milourel peurgetket.
 
Til USA høyrer også nokre mindre territorier utanfor fastlandet. Blant dei er [[Puerto Rico]], [[Guam]], [[dei amerikanske Jomfruøyane]], [[amerikansk Samoa]] og [[Nord-Marianane]].
== Politikerezh ==
 
== Politisk ==
[[Restr:White house south.jpg|thumb|right|An [[Ti Gwenn]], [[Washington DC]]]]
Dei sameinte statane er den eldste eksisterande føderasjon, og er eit representativt demokrati basert på De sameinte statane si grunnlov. Grunnlova blei vedteken i 1789, då den erstatta Articles of Confederation.
 
Det er tre eller fire forvaltningsnivå i USA. Det føderale nivået står øvst, men delstatane (nokre få av delstatane er formelt ''Commonwealths'' og ikkje ''states'') har svært stor makt. Statar er inndelt i [[fylke]] (i dei fleste delstatar kalla «[[counties]]»). Oppgåvene til fylka varierer frå delstat til delstat. Mange stader har eit òg kommune- og/eller bystyre som eit fjerde nivå, mens nokre tettstader ikkje har noko slikt nivå og ligg direkte under fylket.
Ar vro zo anezhi hanter-kant [[Stad]] kevreat a astenn o beli leun war meur a dachenn : ur c'hevread eo.
Ar Stadoù-Unanet zo anezho ur republik kevreadel prezidantel divgambr. Distag eo an tri galloud (galloud lezenniñ, galloud erounit ha galloud barn) an eil diouzh egile.
Dilennet e vez ar prezidant hag ar besprezidant asambles e-pad 4 bloaz, gant ar mouezhiañ hollek dieeun. Pep Stad a vez dileuriet gant ur skolaj dilennerien veur zo kenfeur well-wazh ouzh niver hec’h annezidi. Abaoe [[1951]] n’hall ket prezidant ar Stadoù-Unanet ren war ar vro ouzhpenn daou respet. Daou strollad politikel bras zo er vro dreist-holl : ar [[Strollad Republikan (Stadoù-Unanet)|Strollad Republikan]] hag ar [[Strollad Demokratel (Stadoù-Unanet)|Strollad Demokratel]].
[[Restr:Map of USA with state names.svg|thumb|right|Kartenn Stadoù ar Stadoù-Unanet]]
Dilennet e oa bet [[George Walker Bush|George W. Bush]] da brezidant ar Stadoù-Unanet e miz Du [[2000]] (d'an [[20 Genver|20 a viz Genver]] [[2001]] e krogas e respet). E [[2004]] e oa bet dilennet en-dro. Abaoe [[2009]] eo [[Barack Obama|Barack H. Obama]], eus ar strollad demokratel, ar Prezidant.
 
På alle nivå blir politikarar valte direkte av veljarane i hemmelege [[fleirtalsval]], med unnatak av ordninga med valmenn som indirekte peikar ut [[President i USA|presidenten]]. På føderalt nivå og i dei aller fleste tilfelle på delstats- og lokalpolitisk nivå vel veljarane leiaren for den utøvande makta (president, guvernørar, byrådsleiarar o.l.), mens desse igjen peikar ut medlemmane av administrasjonen. Det er ikkje parlamentarisme i USA, og regjeringsmedlemmar står i hovudsak ansvarleg berre overfor presidenten. Mange stader blir òg dommarar og påtalar valt, men i dei fleste statar blir desse peika ut av guvernøren. Det er svært mange embetsmenn og råd/styrer som blir valt direkte av folket i USA, slik som for eksempel lokale skolestyre.
Al lez-veur eo ensavadur uhelañ ar reizhiad lezvarnel kevreadel.
 
Dei føderale styresmaktene følgjer maktfordelingsprinsippet, og er inndelt i tre deler. Denne inndelinga blir kalla «checks and balances» i USA, då inndelinga er meint å sørgje for at ingen av delane blir for sterke i høve til dei andre.
== Ar feiz ==
[[Restr:Saint Patrick front1.jpg|thumb|An Iliz-veur katolik roman Sant Padrig e New York]]
Gouarnamant ar Stadoù-Unanet ne c'houlenn ket digant e geodediz petra eo o feiz. Dispartiet eo ar relijion diouzh ar Stad kevreadel en ur mod ofisiel. Asuret eo ar bennaenn-mañ gant ar vonreizh a ziogel ar frankiz krediñ. Ar stad kevreadel ne zegas skoazell ebet da skol relijiel ebet{{daveoù a vank}}. Ar bedenn renket gant ar skol zo difennet abaoe 1962 gant an diferadenn « Engel a-enep Vitale ».
 
Den politiske forsamlinga er [[Kongressen i USA|Kongressen]]. Han er delt i to deler, [[Senatet i USA|Senatet]] og [[Representanthuset i USA|Representanthuset]]. I Senatet er alle delstatar representerte med to senatorar, mens talet representantar i «Huset» blir bestemt av folketalet i delstatane, noko som blir justert av den landsomfattande folketeljinga kvart tiande år. Vala til Representanthuset er i einmannskrinsar. Kongressen er lovgjevande makt, og har ansvaret for føderale budsjett. Det er òg Kongressen som har fullmakt til å erklære krig, samt fullmakt til å godkjenne internasjonale traktatar.
Enklaskoù prevez a bep seurt a ziskouez ez eus etre 75 % ha 90 % eus an Amerikaned a gred e Doue. Koulskoude emaint 44 % o lavaret o deus cheñchet relijion ur wech da nebeutañ en o buhez. Ha lavaret a reont ne votont ket hervez o c'hredennoù.
 
Den utøvande makta blir leidd av presidenten. Presidenten peikar ut regjeringsmedlemmane, som òg må godkjennast av Senatet. Presidenten har svært vide fullmakter utanrikspolitisk, og er øvstkommanderande for dei væpna styrkane. Presidenten kan òg leggje ned veto mot lov- og budsjettvedtak i Kongressen. Det blir kravt 2/3 fleirtal i båe kammer av Kongressen for å oppheve eit veto.
Ar [[protestantiezh|brotestanted]] eo ar re niverusañ, met a-raok pell e vint dindan 50 %. Ur c'hard eus an Amerikaned zo [[Katoligiezh|katoliked roman]]. Bez' ez eus ivez [[dizoueidi|tud dizoue]] (16%), [[yuzevien]] (1,7%), [[boudisted]] (0.7%), [[muzulmaned]] (0.6%),, [[hindouisted]] ha kement zo.
 
Den dømmande makt består av eit system med føderale domstolar, med høgsterett på toppen. Høgsterett har stor makt, og kan erklære lover forfatningsstridige. Høgsterett i USA er og i stor grad lovskapande gjennom si fortolking av grunnloven. Til dømes kom den føderale abortlovgjevinga til gjennom ein dom ([[Roe vs. Wade]]) og er aldri vedtatt av eit politisk organ. Dette tyder og at det står stor politisk strid om utpeikinga av høgsterettsdommarar.
== Stadoù ar Stadoù-Unanet ==
* ''Gwelout ar pennad [[Stadoù ar Stadoù-Unanet]]''.
 
Grunnlova ligg til grunn for det amerikanske systemet, og regulerer dei fleste tilhøve mellom dei dei føderale styresmaktene og folket. Delstatane har sine eigne grunnlover, som likevel ikkje kan overstyre den føderale grunnlova. Den føderale grunnlova kan endrast på to måtar, båe måtane krev at tre firedelar av delstatane godkjenner tillegg. Grunnlovstillegg blir kalla «amendments» i USA. Det har vore 27 grunnlovstillegg, der «Bill of Rights» er det mest kjende. Bill. of Rights er dei ti første tillegga, ratifiserte i 1791. Dei garanterer grunnleggjande demokratiske rettar som ytringsfridom, religionsfridom og pressefridom, i tillegg til ting som retten til å bere våpen. Andre viktige grunnlovstillegg er det trettande som oppheva slaveriet, og det nittande som gav kvinner stemmerett.
== Amerikaned brudet ==
=== Skiantourien ===
Lenn ar pennadoù Skiantourien amerikan dre urzh al lizherenneg ha Jedoniourien, dre goulzad.
 
Amerikansk politikk blir dominert av to parti, [[Det republikanske partiet i USA]] og [[Det demokratiske partiet i USA|Det demokratiske partiet]]. Desse to partia deler dei aller fleste posisjonar mellom seg, sjølv om uavhengige kandidatar er noko vanlegare på lokalt nivå. Generelt sett er republikanarane konservative og demokratane det som i amerikansk språkbruk blir omtalt som «liberale» (sentrum-venstreorienterte), men båe partia rommar eit vidt spekter av ulike politiske oppfatningar.
=== Harozed an armeoù amerikan ===
* [[George Washington]] : brezel dizalc’hiezh
* [[George Armstrong Custer]] : Brezel disrannidigezh ha brezelioù indian
* [[Robert E. Lee]] : Brezel disrannidigezh
* [[Ulysses S. Grant]] : Brezel disrannidigezh
* [[William T. Sherman]] : Brezel disrannidigezh ha brezelioù indian
* [[George Patton|George S. Patton]] : Eil Brezel Bed
* [[Omar Bradley]] : Eil Brezel Bed
* [[Douglas McArthur]] : Eil Brezel Bed ha brezel Korea
* [[Dwight D. Eisenhower]] : Eil Brezel Bed
* [[William Westmoreland]] : Eil Brezel Bed ha brezel Viêt-Nam
* [[Colin Powell]] : Brezel Koweit (Brezel kentañ ar Pleg-mor)
* [[Tommy Franks]] : Brezel Irak (Eil Brezel ar Pleg-mor)
 
=== LivourienBakgrunnsstoff ===
{{commons2|United States}}
Lenn pennadoù Rummad: Livourien amerikan.
* [[Edward Hopper]] 1882-1967
* [[Jackson Pollock]] 1912-1956
* [[Andy Warhol]] 1928-1987
* [[Jean-Michel Basquiat]] 1960-1988
 
{{Nord-Amerika}}
=== Luc’hskeudennerien ===
{{NATO}}
Lenn pennadoù Rummad : Luc’hskeudennerien amerikan.
{{OECD}}
* [[Jacob Riis]] 1849-1914
* [[Alfred Stieglitz]] 1864-1946
* [[Ansel Adams]] 1902-1984
* [[Robert Capa]] 1913-1954
* [[Diane Arbus]] 1923-1971
* [[Richard Avedon]] 1923-2004
* [[Irving Penn]] 1917
 
[[Kategori:Land i Nord-Amerika]]
=== Istorourien ===
* [[RobertKategori:USA| Caro]]
[[Kategori:NATO-land]]
* [[Robert Paxton]]
* [[Robert Utley]]
* [[Howard Zinn]]
 
<!--interwiki (no, sv, da first; then other languages alphabetically by name)-->
=== Politikourien ===
''Lenn ivez ar pennad [[Prezidant Stadoù-Unanet Amerika|Prezidanted Stadoù-Unanet Amerika]]''
* [[Alexander Hamilton]], soñjer politikel, politikour ;
* [[George Washington]], Prezidant kentañ ar Stadoù-Unanet, 1789-1797 ;
* [[Thomas Jefferson]], trede prezidant, bet ijinet gantañ lezennoù war ar berc’henniezh kefredel ;
* [[Bill Clinton]], Prezidant, 1993-2001 ;
* [[Theodore Roosevelt]]
* [[John Adams (politikour)|John Adams]]
* [[Abraham Lincoln]]
* [[Woodrow Wilson]]
* [[John Fitzgerald Kennedy]]
* [[Franklin D. Roosevelt]]
* [[Barack Obama]]
 
{{Link AA|da}}
=== Sonerien ===
{{Link FA|an}}
{{Link FA|ceb}}
{{Link FA|es}}
{{Link FA|eu}}
{{Link FA|fa}}
{{Link FA|fo}}
{{Link FA|lv}}
{{Link FA|ml}}
{{Link FA|pt}}
{{Link FA|sl}}
{{Link FA|sq}}
{{Link FA|vi}}
{{Link FA|zh}}
 
[[no:USA]]
Gwelet [[Sonerezh Stadoù-Unanet Amerika]]
[[sv:USA]]
 
[[da:USA]]
=== Filmaozerien ===
Lenn pennadoù Filmaozerien amerikan, dre brantadoù.
 
=== Lennegezh ===
• Skrivagnerien amerikan, dre urzh al lizherenneg
 
=== [[Priz Nobel ar Peoc'h]] ===
[[Restr:Martin Luther King - March on Washington.jpg|thumb|250px| King o komz e-pad ar gerzhadeg evit ar gwirioù keodedel.'']]
* 1906 : [[Theodore Roosevelt]]
* 1912 : [[Elihu Root]]
* 1919 : [[Woodrow Wilson]]
* 1925 : [[Charles Gates Dawes]]
* 1929 : [[Frank Billings Kellogg]]
* 1931 : [[Jane Addams Nicholas Murray Butler]]
* 1945 : [[Cordell Hull]]
* 1953 : [[George Marshall]]
* 1962 : [[Linus Pauling]]
* 1964 : [[Martin Luther King, Jr.]]
* 1970 : [[Norman Borlaug]]
* 1973 : [[Henry Kissinger]]
* 1985 : [[Kevredigezh etrebroadel ar vezeien evit diarbenn ar brezel nukleel]], Boston
* 1986 : [[Elie Wiesel]]
* 1997 : [[Jody Williams]]
* 2002 : [[Jimmy Carter]]
* 2007 : [[Al Gore]]
* 2009 : [[Barack Obama]]
 
=== '''Gizourien''' ===
* [[Calvin Klein]]
* [[Nike]]
* [[Reebok]]
* [[Tommy Hilfiger]]
 
== C'hoarierion echedoù ==
{|
|-
| width="33%" style="vertical-align:top;" |
* [[Oscar Chajes]]
* [[David H. Li]]
* [[Árpád Élő]]
* [[Reuben Fine]]
* [[Bobby Fischer]]
* [[Clarence Freeman]]
* [[George Koltanowski]]
* [[Edward Lasker]]
* [[Georges-Henri MacKenzie]]
| width="34%" style="vertical-align:top;" |
* [[Frank Marshall]]
* [[Paul Charles Morphy]]
* [[Victor Palciauskas]]
* [[Harry Nelson Pillsbury]]
* [[Vasik Rajlich]]
* [[Samuel Reshevsky]]
* [[Nikolaz Rossolimo]]
* [[Eugène Rousseau]]
* [[Yasser Seirawan]]
| width="33%" style="vertical-align:top;" |
* [[Elizabeth Shaughnessy]]
* [[Jackson Showalter]]
* [[Sonja Graf]]
* [[Charles Stanley]]
* [[Wilhelm Steinitz]]
* [[Povilas Tautvaišas]]
* [[Jonathan Tisdall]]
* [[Paul Truong]]
* [[Aleksandr Wojtkiewicz]]
|}
 
== Tud all ==
 
* [[Benjamin Franklin]], kefredour ha politikour e-pad ar brezel dizalc'hiezh
* [[Thomas Edison|Thomas Alva Edison]], krouer ha den afer
* [[Howard Hughes]], nijer, produer sinema hag un oristal a zen a afer
* [[Stan Lee]], senarioer comics, seurt bannoù-treset a bouez er Stadoù-Unanet
* [[Allan Pinkerton]], a grouas un ajañs bras a igounierien brevez
* [[Paul Revere]], dispac’her e-pad ar brezel dizalc’hiezh
* [[Harriet Tubman]], a roas skoazell da gantadoù a sklavourien da dec’hel kuit e norzh ar Stadoù-Unanet a-raok ar brezel disrannidigezh
* [[Wilbur Wright]], unan an nijerien vrudet kentañ.
 
== Un nebeud sifroù ==
* Dispignoù an armeoù : 400 miliard a USD (e 2004)
* Linennoù pellgomz : 268 milion a USD (e 2003) [2]
* Pellgomzerioù hezoug : 219 milion a USD (e 2005) [2]
* Skingomzerioù : 575 milion a euroioù (e 1997)
* Skinwelerioù : 219 milion a euroioù (e 1997)
* Pellgomzerioù : 659 evit 1000 annezad
* Implijerien Genrouedad : 205 milion a USD (e 2005) [2]
* Pourchaserien moned war ar Genrouedad : 7 800 (en 2000)
* Hentoù : 6 407 637 km (en o zouez 4 164 964 km hentoù terduet) (e 2004) [2]
* Hentoù-houarn : 226 605 km (en 2004) [2]
* Hentoù : 41 009 km (en 2004) [2]
* Niver a aerborzhioù : 14 858 (en o zouez 5 119 aerborzh gant roudennoù terduet) (e 2006) [2]
 
== Notennoù ==
{{reflist}}
 
== Liammoù diavaez ==
Lec’hiennoù ofisiel:
* {{en}} [http://www.firstgov.gov Porched ofisiel Stadoù-Unanet Amerika]
* {{fr}} [http://usinfo.state.gov/fr/ Programmoù keleier etrebroadel skignet gant Servij kelaouiñ departamant-Stad ar Stadoù-Unanet]
 
----
----
{{Amerika NKK}}
----
----
{{AFNA}}
----
----
{{Kuzul Surentez ABU}}
 
[[Rummad:Stadoù-Unanet Amerika]]
 
{{Liamm PuB|ceb}}
{{Liamm PuB|fa}}
{{Liamm PuB|fo}}
{{Liamm PuB|ml}}
{{Liamm PuB|sl}}
{{Liamm PuB|vi}}
{{Liamm PuB|zh}}
 
[[ab:Америка Еиду Аштатқәа]]
[[ace:Amirika Carékat]]
[[kbd:Америкэ Штат Зэгуэт]]
[[af:Verenigde State van Amerika]]
[[als:USA]]
[[am:አሜሪካ]]
[[an:Estatos Unitos]]
[[ang:Ȝeānedu Rīcu American]]
[[ab:Америка Еиду Аштатқәа]]
[[ar:الولايات المتحدة]]
[[an:Estatos Unitos]]
[[arc:ܐܘܚܕܢܐ ܡܚܝܕܐ]]
[[roa-rup:Vãsãliili Diadunu ali Americhia]]
[[arz:امريكا]]
[[frp:Ètats-Unis d’Amèrica]]
[[as:আমেৰিকা যুক্তৰাষ্ট্ৰ]]
[[ast:Estaos Xuníos d'América]]
[[gn:Tetã peteĩ reko Amérikagua]]
[[av:Америкалъул Цолъарал Штатал]]
[[ay:Istadus Unidus]]
[[az:Amerika Birləşmiş Ştatları]]
[[bm:Amerika ka Kelenyalen Jamanaw]]
[[bn:মার্কিন যুক্তরাষ্ট্র]]
[[zh-min-nan:Bí-kok]]
[[map-bms:Amerika Serikat]]
[[ba:Америка Ҡушма Штаттары]]
[[bar:Vaeinigte Staatn]]
[[bat-smg:JAV]]
[[bcl:Estados Unidos]]
[[be:Злучаныя Штаты Амерыкі]]
[[be-x-old:Злучаныя Штаты Амэрыкі]]
[[bcl:Estados Unidos]]
[[bi:Yunaeted Stet blong Amerika]]
[[bg:Съединени американски щати]]
[[bar:Vaeinigte Staatn]]
[[bi:Yunaeted Stet blong Amerika]]
[[bm:Amerika ka Kelenyalen Jamanaw]]
[[bn:মার্কিন যুক্তরাষ্ট্র]]
[[bo:ཨ་མེ་རི་ཁ་རྒྱལ་ཕྲན་མཉམ་འབྲེལ་རྒྱལ་ཁབ།]]
[[bpy:তিলপারাষ্ট্র]]
[[bs:Sjedinjene Američke Države]]
[[br:Stadoù-Unanet Amerika]]
[[bxr:Амеэрикын Нэгэдэһэн Улас]]
[[ca:Estats Units d'Amèrica]]
[[cv:Америкăри Пĕрлешӳллĕ Штатсем]]
[[ceb:Estados Unidos]]
[[cs:Spojené státy americké]]
[[cbk-zam:Estados Unidos de America]]
[[sn:United States of America]]
[[cdo:Mī-guók]]
[[ce:Ӏамерикан ХӀоьттина Мехкаш]]
[[ceb:Estados Unidos]]
[[chr:ᏌᏊᎢᏳᎾᎵᏍᏔᏅᏍᎦᏚᎩ ᎾᎿ ᎠᎺᏰᏟ]]
[[chy:United States]]
[[ckb:ویلایەتە یەکگرتووەکانی ئەمریکا]]
[[co:Stati Uniti d'America]]
[[crh:Amerika Qoşma Ştatları]]
[[cs:Spojené státy americké]]
[[csb:Zjednóné Kraje Americzi]]
[[cu:Амєрїканьскꙑ Ѥдьнѥнꙑ Дрьжавꙑ]]
[[cv:Америкăри Пĕрлешӳллĕ Штатсем]]
[[cy:Unol Daleithiau America]]
[[dapdc:USAAmerikaa]]
[[de:Vereinigte Staaten]]
[[dv:އެމެރިކާ]]
[[diq:Dewletê Amerikayê Yewbiyayey]]
[[nv:Wááshindoon Bikéyah Ałhidadiidzooígíí]]
[[dsb:Zjadnośone staty Ameriki]]
[[dv:އެމެރިކާ]]
[[dz:ཡུ་ནའིཊེཊ་སི་ཊེས]]
[[eeet:UnitedAmeerika StatesÜhendriigid]]
[[el:Ηνωμένες Πολιτείες Αμερικής]]
[[eml:Stat Unî]]
[[en:United States]]
[[myv:Американь Вейтьсэндявкс Штаттнэ]]
[[eo:Usono]]
[[es:Estados Unidos]]
[[eo:Usono]]
[[et:Ameerika Ühendriigid]]
[[ext:Estaus Unius]]
[[eu:Ameriketako Estatu Batuak]]
[[extee:EstausUnited UniusStates]]
[[fa:ایالات متحده آمریکا]]
[[ffhif:DowlaajiUnited DentuɗiStates]]
[[fi:Yhdysvallat]]
[[fiu-vro:Ameeriga Ütisriigiq]]
[[fo:USA]]
[[fr:États-Unis]]
[[frp:Ètats-Unis d’Amèrica]]
[[frr:Feriind Stoote foon Ameerikaa]]
[[fur:Stâts Unîts di Americhe]]
[[fy:Feriene Steaten]]
[[ff:Dowlaaji Dentuɗi]]
[[fur:Stâts Unîts di Americhe]]
[[ga:Stáit Aontaithe Mheiriceá]]
[[gv:Steatyn Unnaneysit America]]
[[gag:Amerika Birleşik Devletläri]]
[[gan:美國]]
[[gd:Na Stàitean Aonaichte]]
[[gl:Estados Unidos de América - United States of America]]
[[gan:美國]]
[[ki:United States]]
[[glk:آمریکا]]
[[gn:Tetã peteĩ reko Amérikagua]]
[[got:𐌱𐌰𐌽𐌳𐌰𐍂𐌴𐌹𐌺𐌾𐌰]]
[[gu:સંયુક્ત રાજ્ય અમેરિકા]]
[[got:𐌱𐌰𐌽𐌳𐌰𐍂𐌴𐌹𐌺𐌾𐌰]]
[[gv:Steatyn Unnaneysit America]]
[[ha:Amurika]]
[[hak:Mî-koet]]
[[xal:Америкин Ниицәтә Орн Нутгуд]]
[[ko:미국]]
[[ha:Amurika]]
[[haw:‘Amelika Hui Pū ‘ia]]
[[hy:Ամերիկայի Միացյալ Նահանգներ]]
[[he:ארצות הברית]]
[[hi:संयुक्त राज्य अमेरिका]]
[[hif:United States]]
[[hr:Sjedinjene Američke Države]]
[[hsb:Zjednoćene staty Ameriki]]
[[hr:Sjedinjene Američke Države]]
[[ht:Etazini]]
[[io:Usa]]
[[hu:Amerikai Egyesült Államok]]
[[hy:Ամերիկայի Միացյալ Նահանգներ]]
[[ia:Statos Unite de America]]
[[id:Amerika Serikat]]
[[ie:Unit States de America]]
[[ig:Njikota Obodo Amerika]]
[[ilo:Estados Unidos iti Amerika]]
[[bpy:তিলপারাষ্ট্র]]
[[id:Amerika Serikat]]
[[ia:Statos Unite de America]]
[[ie:Federativ States de USA]]
[[iu:ᐊᒥᐊᓕᑲ]]
[[ik:United States of America]]
[[os:Америкæйы Иугонд Штаттæ]]
[[ilo:Estados Unidos iti Amerika]]
[[xh:IYunayithedi Steyitsi]]
[[io:Usa]]
[[zu:IMelika]]
[[is:Bandaríkin]]
[[it:Stati Uniti d'America]]
[[he:ארצות הברית]]
[[iu:ᐊᒥᐊᓕᑲ]]
[[ja:アメリカ合衆国]]
[[jbo:mergu'e]]
[[jv:Amérika Sarékat]]
[[ka:ამერიკის შეერთებული შტატები]]
[[kaa:Amerika Qurama Shtatları]]
[[kab:Iwunak Yedduklen]]
[[kbd:Америкэ Штат Зэгуэт]]
[[ki:United States]]
[[kk:Америка Құрама Штаттары]]
[[kl:Naalagaaffeqatigiit]]
[[km:សហរដ្ឋអាមេរិក]]
[[kn:ಅಮೇರಿಕ ಸಂಯುಕ್ತ ಸಂಸ್ಥಾನ]]
[[kopam:미국Estados Unidos]]
[[koi:Америкаись Ӧтлаасьӧм Штаттэз]]
[[krc:Американы Бирлешген Штатлары]]
[[ka:ამერიკის შეერთებული შტატები]]
[[ksh:Vereenichde Staate van Amerika]]
[[csb:Zjednóné Kraje Americzi]]
[[ku:Dewletên Yekbûyî yên Amerîkayê]]
[[kk:Америка Құрама Штаттары]]
[[kv:Америкаса Ӧтувтчӧм Штатъяс]]
[[kw:Statys Unys]]
[[rw:Leta Zunze Ubumwe z’Amerika]]
[[rn:Leta z’Unze Ubumwe za Amerika]]
[[sw:Marekani]]
[[kv:Америкаса Ӧтувтчӧм Штатъяс]]
[[ht:Etazini]]
[[ku:Dewletên Yekbûyî yên Amerîkayê]]
[[ky:Америка Кошмо Штаттары]]
[[mrj:Америкын Ушымы Штатвлӓжӹ]]
[[la:Civitates Foederatae Americae]]
[[lad:Estatos Unitos d'Amerika]]
[[lb:Vereenegt Staate vun Amerika]]
[[lbe:Американал ЦачӀунхьу Штатру]]
[[lez:Америкадин Садхьанвай Штатар]]
[[ltg:Amerikys Saškierstuos Vaļsteibys]]
[[la:Civitates Foederatae Americae]]
[[lv:Amerikas Savienotās Valstis]]
[[lb:Vereenegt Staate vun Amerika]]
[[lt:Jungtinės Amerikos Valstijos]]
[[lij:Stati Unïi d'America]]
[[li:Vereinegde State van Amerika]]
[[ln:Lisangá lya Ameríka]]
[[jbo:mergu'e]]
[[lg:Amereka]]
[[li:Vereinegde State van Amerika]]
[[lij:Stati Unïi d'America]]
[[lmo:Stat Ünì d'America]]
[[lnhu:LisangáAmerikai lyaEgyesült AmeríkaÁllamok]]
[[mk:Соединети Американски Држави]]
[[lt:Jungtinės Amerikos Valstijos]]
[[ltg:Amerikys Saškierstuos Vaļsteibys]]
[[lv:Amerikas Savienotās Valstis]]
[[map-bms:Amerika Serikat]]
[[mdf:Америконь Соткс]]
[[mg:Etazonia]]
[[ml:അമേരിക്കൻ ഐക്യനാടുകൾ]]
[[mhr:АУШ]]
[[mt:Stati Uniti tal-Amerika]]
[[mi:Hononga-o-Amerika]]
[[mk:Соединети Американски Држави]]
[[ml:അമേരിക്കൻ ഐക്യനാടുകൾ]]
[[mn:Америкийн Нэгдсэн Улс]]
[[mr:अमेरिकेची संयुक्त संस्थाने]]
[[xmf:ამერიკაშ აკოართაფილი შტატეფი]]
[[mrj:Америкын Ушымы Штатвлӓжӹ]]
[[arz:امريكا]]
[[mzn:متحده ایالات آمریکا]]
[[ms:Amerika Syarikat]]
[[min:Amerika Serikat]]
[[mt:Stati Uniti tal-Amerika]]
[[cdo:Mī-guók]]
[[mwl:Stados Ounidos de la América]]
[[mdf:Америконь Соткс]]
[[mn:Америкийн Нэгдсэн Улс]]
[[my:အမေရိကန်ပြည်ထောင်စု]]
[[nah:Tlacetilīlli Tlahtohcāyōtl Ixachitlān]]
[[myv:Американь Вейтьсэндявкс Штаттнэ]]
[[mzn:متحده ایالات آمریکا]]
[[na:Eben Merika]]
[[nl:Verenigde Staten]]
[[nah:Tlacetilīlli Tlahtohcāyōtl Ixachitlān]]
[[nap:State Aunite d'Amereca]]
[[nds:USA]]
[[nds-nl:Verienigde Staoten van Amerika]]
[[ne:संयुक्त राज्य अमेरिका]]
[[new:संयुक्त राज्य अमेरिका]]
[[ja:アメリカ合衆国]]
[[nl:Verenigde Staten]]
[[nap:State Aunite d'Amereca]]
[[nn:USA]]
[[ce:Ӏамерикан ХӀоьттина Мехкаш]]
[[no:USA]]
[[frr:Feriind Stoote foon Ameerika]]
[[pih:Yunitid Staits]]
[[nrm:Êtats Unnis d'Améthique]]
[[nov:Unionati States de Amerika]]
[[nrm:Êtats Unnis d'Améthique]]
[[nso:United States of America]]
[[nv:Wááshindoon Bikéyah Ałhidadiidzooígíí]]
[[oc:Estats Units d'America]]
[[ommhr:USAАУШ]]
[[or:ଯୁକ୍ତରାଷ୍ଟ୍ର ଆମେରିକା]]
[[om:USA]]
[[os:Америкæйы Иугонд Штаттæ]]
[[uz:Amerika Qoʻshma Shtatlari]]
[[pa:ਸੰਯੁਕਤ ਰਾਜ ਅਮਰੀਕਾ]]
[[pag:United States]]
[[pam:Estados Unidos]]
[[pap:Estadonan Uni di Merka]]
[[pcd:États-Unis Anmérikes]]
[[pdc:Amerikaa]]
[[pfl:Verainischde Schdaade vun Ameriga]]
[[pihpag:YunitidEstados StaitsUnidos]]
[[pl:Stany Zjednoczone]]
[[pms:Stat Unì d'América]]
[[pnb:امریکہ]]
[[pap:Estadonan Uni di Merka]]
[[ps:د امریکا متحده ایالات]]
[[koi:Америкаись Ӧтлаасьӧм Штаттэз]]
[[km:សហរដ្ឋអាមេរិក]]
[[pcd:États-Unis Anmérikes]]
[[pms:Stat Unì d'América]]
[[tpi:Ol Yunaitet Stet]]
[[nds:USA]]
[[pl:Stany Zjednoczone]]
[[pt:Estados Unidos]]
[[kaa:Amerika Qurama Shtatları]]
[[qu:Hukllachasqa Amirika Suyukuna]]
[[crh:Amerika Qoşma Ştatları]]
[[rm:Stadis Unids]]
[[ty:Fenua Marite]]
[[rn:Leta z’Unze Ubumwe za Amerika]]
[[ksh:Vereenichde Staate van Amerika]]
[[ro:Statele Unite ale Americii]]
[[rm:Stadis Unids]]
[[roa-rup:Vãsãliili Diadunu ali Americhia]]
[[qu:Hukllachasqa Amirika Suyukuna]]
[[roa-tara:Statère Aunìte d'Americhe]]
[[ru:Соединённые Штаты Америки]]
[[rue:Споєны Штаты Америцькы]]
[[ru:Соединённые Штаты Америки]]
[[rw:Leta Zunze Ubumwe z’Amerika]]
[[sah:Америка Холбоһуктаах Штааттара]]
[[se:Amerihká ovttastuvvan stáhtat]]
[[sm:Iunaite Sitete o Amerika]]
[[sa:संयुक्तानि राज्यानि]]
[[sg:ÂKödörö-ôko tî Amerîka]]
[[sah:Америка Холбоһуктаах Штааттара]]
[[sc:Istados Unidos de Amèrica]]
[[scn:Stati Uniti]]
[[sco:Unitit States]]
[[stq:Fereende Stoaten fon Amerikoa]]
[[sd:آمريڪا]]
[[nso:United States of America]]
[[se:Amerihká ovttastuvvan stáhtat]]
[[tn:USA]]
[[sg:ÂKödörö-ôko tî Amerîka]]
[[sq:Shtetet e Bashkuara të Amerikës]]
[[sh:Sjedinjene Američke Države]]
[[scn:Stati Uniti]]
[[si:ඇමරිකානු එක්සත් ජනපදය]]
[[simple:United States]]
[[sd:آمريڪا]]
[[ss:IMelika (live)]]
[[sk:Spojené štáty]]
[[sl:Združene države Amerike]]
[[cu:Амєрїканьскꙑ Ѥдьнѥнꙑ Дрьжавꙑ]]
[[sm:Iunaite Sitete o Amerika]]
[[szl:Zjednoczůne Sztaty]]
[[sn:United States of America]]
[[so:Mareykanka]]
[[ckb:ویلایەتە یەکگرتووەکانی ئەمریکا]]
[[sq:Shtetet e Bashkuara të Amerikës]]
[[sr:Сједињене Америчке Државе]]
[[srn:Kondre Makandrameki]]
[[sr:Сједињене Америчке Државе]]
[[ss:IMelika (live)]]
[[sh:Sjedinjene Američke Države]]
[[stq:Fereende Stoaten fon Amerikoa]]
[[su:Amérika Sarikat]]
[[svfi:USAYhdysvallat]]
[[swtl:MarekaniEstados Unidos]]
[[szl:Zjednoczůne Sztaty]]
[[ta:அமெரிக்க ஐக்கிய நாடு]]
[[kab:Iwunak Yedduklen]]
[[roa-tara:Statère Aunìte d'Americhe]]
[[tt:Америка Кушма Штатлары]]
[[te:అమెరికా సంయుక్త రాష్ట్రాలు]]
[[tet:Estadu Naklibur Sira Amérika Nian]]
[[th:สหรัฐอเมริกา]]
[[tg:Иёлоти Муттаҳидаи Амрико]]
[[th:สหรัฐอเมริกา]]
[[tk:Amerikanyň Birleşen Ştatlary]]
[[tl:Estados Unidos]]
[[tn:USA]]
[[to:Puleʻanga fakatahataha ʻAmelika]]
[[chr:ᏌᏊᎢᏳᎾᎵᏍᏔᏅᏍᎦᏚᎩ ᎾᎿ ᎠᎺᏰᏟ]]
[[tpi:Ol Yunaitet Stet]]
[[chy:United States]]
[[tr:Amerika Birleşik Devletleri]]
[[tk:Amerikanyň Birleşen Ştatlary]]
[[ts:United States]]
[[tt:Америка Кушма Штатлары]]
[[tw:USA]]
[[ty:Fenua Marite]]
[[udm:Америкалэн Огазеяськем Штатъёсыз]]
[[ug:ئامېرىكا قوشما شىتاتلىرى]]
[[uk:Сполучені Штати Америки]]
[[ur:ریاستہائے متحدہ امریکہ]]
[[ug:ئامېرىكا قوشما شىتاتلىرى]]
[[uz:Amerika Qoʻshma Shtatlari]]
[[za:Meijgoz]]
[[vec:Stati Unii de ła Mèrica]]
[[vep:Amerikan Ühtenzoittud Valdkundad]]
[[vi:Hoa Kỳ]]
[[vls:Verênigde Stoaten van Amerika]]
[[vo:Lamerikän]]
[[fiu-vro:Ameeriga Ütisriigiq]]
[[wa:Estats Unis]]
[[zh-classical:美國]]
[[vls:Verênigde Stoaten van Amerika]]
[[war:Estados Unidos]]
[[wo:Diiwaan yu Bennoo]]
[[wuu:美国]]
[[ts:United States]]
[[xal:Америкин Ниицәтә Орн Нутгуд]]
[[xh:IYunayithedi Steyitsi]]
[[xmf:ამერიკაშ აკოართაფილი შტატეფი]]
[[yi:פאראייניקטע שטאטן פון אמעריקע]]
[[yo:Àwọn Ìpínlẹ̀ Aṣọ̀kan Amẹ́ríkà]]
[[zazh-yue:Meijgoz美國]]
[[diq:Dewletê Amerikayê Yewbiyayey]]
[[zea:Vereênigde Staeten]]
[[bat-smg:JAV]]
[[zh:美国]]
[[zh-classical:美國]]
[[zh-min-nan:Bí-kok]]
[[zh-yue:美國]]
[[zu:IMelika]]
Implijer dizanv